Flimmerpodden - Podcast om atrieflimmer

Flimmerpodden - en podkastserie om atrieflimmer

En podkastserie for deg som vil vite mer om ulike aspekter ved atrieflimmer, alt fra diagnostisering, EKG, screening, behandling og oppfølging av pasienter med atrieflimmer - alt basert på ESC AF guidlines.

I studio sitter Dr. Edvard Liljedahl Sandberg og Torstein Eiken fra Pfizer - hvor de også har med seg gjester i noen av episodene.

Episode 1: Atrieflimmer

Dr. Edvard Liljedahl Sandberg og Torstein Eiken fra Pfizer snakker om:

  • Symptomer på atrieflimmer 
  • Risikofaktorer ved atrieflimmer
  • AF-studien
  • Screening 

(12 min)

Episode 1 - Atrieflimmer (12 min)

Episode 2: Atrieflimmer - en blålysdiagnose?

Skal en med pasient med nyoppdaget atrieflimmer legges inn på sykehus? Hjertebank og tungpust kan oppleves skremmende for mange pasienter. Hvordan håndtere engstelige og redde pasienter med et hjerte som «løper løpsk»? Hva sier retningslinjene? Vi skal i denne episoden se på ESC guidlines for AF og gå gjennom ESC’s ABC for atrieflimmer. Antikoagulasjon og frekvensregulering. 

(20 min)

Episode 2 - Episode 2: Atrieflimmer - en blålysdiagnose?

Episode 3: Atrieflimmer – slagrisiko og blødningsrisiko

I denne episoden går vi videre i atrieflimmerens ABC og tar for oss slagrisiko og blødningsrisiko.

Hvordan beregne pasientens årlige slagrisiko? Hvem skal antikoaguleres? Hvordan involvere pasenter i behandlingen? Hvordan optimalisere og redusere risikoen for blødninger hos pasienter på antikoagulasjon? Underbehandler vi de eldste pasientene med tanke på antikoagulasjon i frykt for blødninger og falltendenser? (21 min)

01:37 – disclaimer: Pasienter med kunstige hjerteklaffer. Sikkerhet og effekt av Eliquis er ikke undersøkt hos pasienter med kunstige hjerteklaffer (mekaniske og biologiske), med eller uten atrieflimmer. Bruk av Eliquis er derfor ikke anbefalt ved denne tilstanden. Eliquis preparatomtale (SPC), pkt 4,4.)

Episode 3 - Atrieflimmer – slagrisiko og blødningsrisiko (21 min)

Episode 4: Hjertebank og sommerfugler i brystet

Gjest i studio er spesialist i allmnnmedisin og overlege AFR, SSHF Gabrielle Danielsen.

  • Litteraturen beskriver «hjertebank», men er dette pasients språk? Kribling i brystet og hvilke andre tilstander kan det være dersom atrieflimmer er utelukket? Stress? Stoffskifte? Bivirkninger? 
  • Langtids EKG og Holter hos pasienter med liten risiko for slag? 

(31 min)

Episode 4 - Hjertebank og sommerfugler i brystet (31 min)

Episode 5: Når EKG gir legen hjertebank!

Gjest i studio er spesialist i allmennmedisin/ overlege AFR, SSHF Gabrielle Danielsen. 

Tar vi mange nok EKG og kan vi stole på den automatiske tolkningen maskinene gir?  

Hva er indikasjon for å ta EKG? Kommunikasjon om EKG mellom fastlegen og speisialist- hva forventes? Hva bør man kunne se på EKG? Algoritmer for tolkning.

(20 min)

Episode 5 - Når EKG gir legen hjertebank! (20 min)

Episode 6: Bør vi lete etter atrieflimmer?

Gjest i studio er kardiolog  og seksjonsoverleg ved hjerteavdelingen Sørlandets Sykehus Arendal, Jarle Jortveit. 

1 av 3 vil i løpet av livet utvikle atrieflimmer, og atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen. Man antar at 50 000 nordmenn går med en udiagnostisert atrieflimmer. Åtte hjerneslag hver dag tilskrives atrieflimmer. Leter vi hos de riktige pasientene? Hvilke retningslinjer gjelder for screening? Hvordan gjøre screening i praksis?

(17 min)

 

Episode 6 - Bør vi lete etter atrieflimmer? (17 min)

Episode 7: Kunstig intelligens og diagnostikk av atrieflimmer

Dagens gjest er professor Rune Fensli fra Universitetet i Agder. 

Vi kommer blant annet inn på kunstig intelligens i forhold til diagnostikk av atriflimmer. 

(30 min)

Episode 7 - Kunstig intelligens og diagnostikk av atrieflimmer (30 min)

Om "Flimmerpodden"

En podkastserie for deg som vil vite mer om ulike aspekter ved atrieflimmer, alt fra diagnostisering, EKG, screening, behandling og oppfølging av pasienter med atrieflimmer - alt basert på ESC- guidelines.

Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen hos voksne og vi antar at over 150 000 nordmenn har tilstanden. De fleste klinikere vil møte atrieflimmer i en eller annen form. Vi ønsker i denne podcast-serien å sette fokus på ulike aspekter ved atrieflimmer, alt fra diagnostisering, EKG, screening, behandling og oppfølging av pasienter med atrieflimmer- alt basert på ESC-guidelines.  

I studio sitter Dr. Edvard Liljedahl Sandberg og Torstein Eiken. 

Edvard jobber på Hjerteavdelingen ved Sørlandets Sykehus Arendal og er fra våren 2021 PhD stipendiat med ansvar for bla. www.afstudien.no. Dette er en norsk screningstudien for atrieflimmer.  

Torstein er utdannet fysioterapeut, men har siden 2001 jobbet i Pfizer med mange ulike terapiområder, hvorav de siste 10 årene med antikoagulasjon.

Viktig sikkerhetsinformasjon

Eliquis® (Apiksaban)

Utleveringsgruppe: C,  Reseptbelagt legemiddel.

Indikasjoner: 

Ved forebygging av slag og systemisk emboli hos voksne med atrieflimmer
ELIQUIS (apiksaban) tabletter til forebygging av slag og systemisk embolisme hos voksne pasienter med ikke-valvulær atrieflimmer (NVAF) med én eller flere risikofaktorer slik som tidligere slag eller transitorisk iskemisk anfall (TIA), alder ≥ 75 år, hypertensjon, diabetes mellitus, symptomatisk hjertesvikt (NYHA klasse ≥ II).

Dosering og administrasjonsform: 
Anbefalt dosering er 5 mg tatt to ganger daglig. Dosereduksjon til 2.5 mg to ganger daglig for pasienter med spesielle kriterier, se preparatomtale for fullstendig informasjon.

Vanligste bivirkninger:
Vanlige bivirkninger er økt blødningsforekomst. 
Pasienten bør følges nøye med tanke på tegn til blødning, som kontusjonsblødning, neseblødning og hematom.

Alvorlige bivirkninger:
Alvorlige blødninger som hjerneblødning og abdominal blødning er definert som mindre vanlige bivirkninger

Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv, klinisk signifikant blødning. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. Lesjoner eller tilstand som vurderes som signifikant risikofaktor for alvorlige blødninger. Samtidig behandling med andre antikoagulantia, unntatt under spesifikke forhold rundt bytte av antikoagulantbehandling, når UHF er gitt ved doser som gjør det nødvendig å opprettholde et åpent sentralvenøst eller arterielt kateter eller når UFH er gitt under kateterablasjon for atrieflimmer.
 
Viktig sikkerhetsinformasjon ved bruk av ELIQUIS til pasienter med AF:

  • Før oppstart bør nyre- og leverfunksjonen bestemmes.
  • Ikke anbefalt til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon leverfunksjon assosiert med koagulopati.
  • Ikke anbefalt hos pasienter med tidligere trombose og som har fått påvist antifosolipidsyndrom.
  • Ikke anbefalt til pasienter med kunstige hjerteklaffer.
  • Enkelte pasienter skal ha redusert dose basert på tilstedeværelse av minst to av følgende kriterier, som nyrefunksjon, alder og vekt.
  • Kontraindisert ved tilstander som gir økt risiko for alvorlig blødning eller ved samtidig bruk av andre antikoagulantia.

Interaksjoner:
Hemmere av CYP3A4 og P-gp: Samtidig bruk av preparater som er sterke hemmere av både CYP3A4 og P-gp, som azolantimykotika (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, vorikonazol og posakonazol) og hiv-proteasehemmer (f.eks. ritonavir) anbefales ikke

Pakninger, priser:
Eliquis 2.5 mg: 20 stk. (blister) kr 284,80, 168 stk. (blister) kr 2118,50.
Eliquis 5 mg: 28 stk. (blister) kr 384,20, 168 stk. (blister) kr 2118,50.

Refusjon:
Refusjon 2B01A F02 og refusjonskoder: Apiksaban 2.5 mg og 5 mg.

ICPC:    K79 ATRIEFLIMMER/FLUTTER
ICD:      I48  ATRIEFLIMMER/ ATRIEFLUTTER

Vilkår: Ingen spesifisert

For fullstendig informasjon, se ELIQUIS preparatomtale.
 

Referanser:

  1. Hindricks G, Potpara T, Dagres N. et al. 2020 ESC Guidelines for the diagnosis and management of atrial fibrillation developed in collaboration with the European Association of CardioThoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J. 2020 Aug 29:ehaa612. Doi/10.1093/eurheartj/ehaa612
  2. Friberg L, Bergfeldt L. Atrial fibrillation prevalence revisited. J Intern Med. 2013;274:461-8.
  3. Engdahl J, Andersson L, Mirskaya M, Rosenqvist M Stepwise screening of atrial fibrillation in a 75-year-old population: implications for stroke prevention.Circulation. 2013 Feb 26;127(8):930-7.
  4. Friberg. Antikoagulantia till fler kan förebygga många strokefall. Läkartidningen 37/2015;112:DIMU. Lakartidningen.se publisert 2015-09-08
  5. Dulli, D.A.; Stanko, H.;Levine, R.L. Atrial fibrillation is associated with severe acute ischemic stroke. Neuroepidemiology 2003, 22, 118-123. [CrossRef]
  6. Renato D. Lopes, M.D., Ph.D. et al. The New England Journal of Medicine Downloaded from nejm.org on March 17, 2019. DOI: 10.1056/NEJMoa1817083
  7. https://sshf.no/kliniske-studier/atrieflimmerstudien
  8. Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). Atrieflimmer og -flutter. www.legehandboka.no
  9. Granger CB, Alexander JH, McMurray JJV et al. Apixaban versus Warfarin in Patients with Atrial Fibrillation. New Engl J Med 2011;365:981-992
  10. Kjerpeseth LJ, Igland J, Selmer R et al. Prevalence and incidence rates of atrial fibrillation in Norway 2004-2014. Heart. 2021 Feb;107(3):201-207. Doi: 10.1136/heartjnl-2020-316624. Epub 2020 Aug 20.
  11. Lip G, Nieuwlaat R, Pisters R et al. Refining clinical risk stratification for predicting stroke and thromboembolism in atrial fibrillation using a novel risk factor-based approach: the euro heart survey on atrial fibrillation. Chest. 2010;137(2):263-72
  12. Kirchhhof P, Benussi S, Kotecha D et al. 2016 ESC Guidelines for the management of atrial fibrillation developed in collaboration with EACTS. Europace. 2016 Nov;18(11):1609-1678
  13. Granger CB, Alexander JH, McMurray JJV et al. Apixaban versus Warfarin in Patients with Atrial Fibrillation. New Engl J Med 2011;365: 981–992.
  14. Patel MR, Mahaffey KW, Garg J et al. Rivaroxaban versus warfarin in nonvalvular atrial fibrillation. N Engl J Med 2011; 365 (10) 883-891
  15. Connolly SJ, Ezekowitz MD, Yusuf S et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361 (12) 1139-1151
  16. Giugliano RP, Ruff CT, Braunwald E et al. Edoxaban versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2013; 369 (22) 2093-2104
  17. Jarle Jortveit et al. Diagnostikk av alvorlige medfødte hjertefeil i Norge 2016. Tidsskr Nor Legeforen   2019,  doi:10.4045/tidsskr.18.0606
  18.  Al-Khatib SM, Pritchett EL. Clinical features of Wolff-Parkinson White syndrome. Am Heart J. 1999 Sep;138(3 Pt):403-12. Doi: 10.1016/s0002-8703(99)70140-7.
  19. Fitzmaurice DA, Hobbs FDR, Jowett S,et al. Screening versus routine practice for detection of atrial fibrillation in people aged 65 or over: cluster randomised controlled trial. BMJ 2007; 335: 383-6
  20. Norsk Hjerneslagregister. Årsrapport 2019, justert 21.10.2020. https:// Norsk hjerneslagregister årsrapport 2019, justert 21.10.2020.pdf
  21. Mant J, Fitzmaurice DA, Hobbs FDR, et al. Accuracy of diagnosing atrial fibrillation on electrocardiogram by primary care practitioners and interpretative diagnostic software: analysis of data from screening for atrial fibrillation in the elderly (SAFE) trial. BMJ 2007;335:380.

 

Episode 1: 432-NO-2100184 AD:10.2021/PP-ELI-NOR-1696. Episode 2: 432-NO-2100185 AD:10.2021/PP-ELI-NOR-1652. Episode 3: 432-NO-2100186 AD:10.2021/ PP-ELI-NR-1653. Episode 4: 432-NO-2100187 AD:10.2021/ PP-ELI-NOR-1654. Episode 5: 432-NO-2100188 AD:10.2021/PP-ELI-NOR-1704, Episode 6: 432-NO-2100189 AD:10.2021, PP-ELI-NOR-1712, Episode 7: 432-NO-2100190 AD:10.2021/ PP-INT-NOR-0037.

PP-ELI-NOR-1948/432-NO-2200112 AD: 03.2022