Informasjon til pasienter som behandles med Eliquis

For fullstendig informasjon om Eliquis henvises det til preparatomtale.

Hva er atrieflimmer?

Atrieflimmer, også ofte kalt hjerteflimmer, er en hjertesykdom som gjør at forkamrene i hjertet slår uregelmessig og raskere. Dette er en vanlig hjertelidelse, forekomsten øker med alderen og så mange som 12 % over 75 år kan ha denne diagnosen.1-2 I løpet av livet utvikler 1 av 4 atrieflimmer.3

De vanligste symptomene ved atrieflimmer beskrives ofte som ujevn puls, hjertebank, brystsmerter, pustevansker, svimmelhet og utmattelse.

Mange med atrieflimmer kan oppleve at symptomene kommer og går og i lange perioder kan være helt fraværende (asymptomatisk).4

På grunn av et ofte uklart og «vagt» symptombilde og liten kunnskap i befolkningen om atrieflimmer, kan så mange som 50.000 nordmenn gå rundt med udiagnostisert atrieflimmer.5,6,7

Hva er risiko forbundet med å ha atrieflimmer?

Uoppdaget (og dermed ubehandlet) atrieflimmer femdobler risikoen for blodproppdannelse og hjerneslag.1Behandling med blodfortynnende (antikoagulantia) kan redusere risiko for hjerneslag med hele 60-70 %.2

NOAK (også omtalt som DOAK)* er foretrukket blodfortynnende behandling i europeiske retningslinjer (European Society of Cardiology) ved forebygging av slag og systemisk emboli til pasienter med ikke-klaffeassosiert atrieflimmer og èn eller flere risikofaktorer.3

Hvorfor behandles atrieflimmer-pasienter med blodfortynnende medisin?

Rytmeforstyrrelser i hjertets forkamre kan føre til dannelse av blodpropper som kan følge blodstrømmen fra hjertet til hjernen og forårsake hjerneinfarkt (hjerneslag). Hjerneslag forårsaket av atrieflimmer kan være omfattende og medføre alvorlige konsekvenser.2

Behandling med blodfortynnende medisin skal forhindre dannelse av blodpropp i hjertet og kan redusere risiko for iskemiske hjerneslag med nærmere 70%.2

Hvordan virker Eliquis?

Eliquis hemmer faktor Xa som spiller en vesentlig rolle i koagulasjonskaskaden og reduserer på den måten risiko for at det dannes blodpropper i kroppen. Den har vist å gi en betydelig bedre beskyttelse mot hjerneslag sammenlignet med warfarin (Marevan), som tidligere var den anbefalte slagforebyggende behandlingen ved atrieflimmer.

I motsetning til Marevan (warfarin) krever Eliquis ingen rutinemessig “monitorering” eller kontroll av legemiddelkonsentrasjonen i blodet.5

Den vanligste bivirkningen av all blodfortynnende behandling er økt blødningstendens. Selv om Eliquis har vist betydelig redusert risiko både for alvorlige blødninger og mindre alvorlige blødninger sammenlignet med warfarin, er det likevel viktig at pasienten er godt kjent med disse bivirkningene og får informasjon om å kontakte deg som lege ved tegn til blødning.

Hvorfor er det så viktig at pasienten tar sin blodfortynnende medisin (Eliquis) hver dag?

Eliquis har en kort halveringstid (T ½ ca. 12 timer) som gjør at medikamentets blodfortynnende effekt er relativt kortvarig. Dersom man ikke tar medisinen regelmessig som anbefalt og avtalt med legen, vil den slagforebyggende beskyttelsen raskt avta.

For å opprettholde en jevn konsentrasjon av legemiddelet i blodet over hele døgnet, doseres Eliquis to ganger daglig for best mulig beskyttelse mot hjerneslag og samtidig i størst mulig grad redusere risiko for blødninger. Eliquis tabletten skal derfor tas fast og regelmessig morgen og kveld.

Pasienten kan selv velge om man ønsker å innta Eliquis sammen med mat eller ikke. Tabletten kan også knuses eller deles, om man foretrekker det.8

Hva er de mest vanlige bivirkninger ved bruk av Eliquis?

De vanligste bivirkningene av all blodfortynnende behandling er relatert til økt blødningstendens.

Eliquis har vist betydelig redusert risiko både for alvorlige blødninger og mindre alvorlige blødninger sammenlignet med warfarin. Det er likevel viktig at pasienten er godt kjent med disse bivirkningene og får informasjon om å kontakte deg som lege ved tegn til blødning.

For mer informasjon om Eliquis og bivirkninger se her.

Hvor ofte bør pasienten komme til legen for oppfølging og kontroll ved bruk av Eliquis?

Selv om det ikke kreves rutinemessig kontroll av selve legemiddelbehandlingen, er det likevel flere gode grunner for tett oppfølging av pasienten som behandles med Eliquis.

I tillegg til å observere for mulige bivirkninger, anbefales det å undersøke pasientens lever og nyrefunksjon minst èn gang årlig.9

Eliquis og vaksine

Vaksinasjonsveilederen fra Folkehelseinstituttet anbefaler at dersom det er mulig, kan vaksinasjonen gis like før neste dose for å redusere risiko for blødning. Dersom dette er vanskelig å organisere kan vaksinen gis likevel.10

Å slutte med Eliquis

Det er viktig å informere pasienten om å ikke avbryte behandlingen med Eliquis uten å først ha snakket med deg som lege. Risiko for å utvikle blodpropp kan være økt dersom behandlingen opphører uten medisinsk grunn.

Hva skal pasienten gjøre dersom uteglemt dose?

Dersom en dose blir glemt, bør pasienten ta Eliquis umiddelbart og deretter fortsette med inntak to ganger daglig som tidligere. Det skal ikke tas to tabletter samtidig.8

Pasientkort

Husk å gi et pasientkort til alle pasienter som får Eliquis 5 mg eller 2,5 mg og informer dem om viktigheten av riktig behandling med en antikoagulant og betydningen av å ta medisinen som forskrevet. Informer gjerne pasienten om at det finnes pasientkort plassert i hver enkelt Eliquis pakning.

Hva er VTE?

Venøs tromboembolisk sykdom, VTE er en tilstand som omhandler blodpropper ofte dannet i de store, dype venene spesielt i lår, bekken og legg (DVT = dyp venetrombose) samt blodpropper som kan ha blitt transportert til lungene og forstopper en eller flere lungearterier (LE= lungeemboli).11,12

Er VTE vanligere hos kreftpasienter?

VTE er den tredje mest vanlige kardiovaskulære tilstand i den generelle befolkningen. Kreftsykdom er i tillegg en sterkt disponerende risikofaktor for utvikling av blodpropp og ofte forbundet med høy risiko for komplikasjoner og tilbakevendende hendelser.13,14

Kan Eliquis benyttes som behandling av VTE også hos pasienter med kreft?

NOAK, som Eliquis blir i dag anvendt som førstevalg ved behandling av VTE i den generelle del av befolkningen,15 basert på store studier som dokumenterer sammenlignbar effekt ved behandling av blodpropp og samtidig mindre forekomst av alvorlige blødninger, sammenlignet med lavmolekylære hepariner-og warfarin.16

I de senere år er det også gjort store studier hvor kreftpasienter med VTE er blitt sammenlignende behandlet med NOAK tabletter eller med injeksjonsbehandling (lavmolekylære hepariner).

Basert på resultater fra studier, blant annet som viser at Eliquis (apiksaban) gir like god behandling av blodpropp som injeksjonsbehandling med enoxaparin uten å øke forekomst av alvorlige blødninger, her også inkludert gastrointestinale blødninger14 blir behandlingsretningslinjer oppdatert og anbefaler NOAK/DOAK som likestilt behandling med LMWH injeksjoner.17,18,19

Hva er spesielt viktig å ta hensyn til ved behandling av VTE hos kreftpasienter?

Noen typer kreft ble eksludert fra studien som sammenlignet behandling av VTE med Eliquis vs. enoxaparin. Det foreligger derfor ikke data på bruk av Eliquis til pasienter med hjernesvulst, kjente cerebrale metastaser eller akutt leukemi.8,14

Spesielle forsiktighetsregler ved bruk av Eliquis til kreftpasienter med VTE

Pasienter med aktiv kreft kan ha større risiko både for blodproppdannelse og for blødninger. Derfor er det viktig å nøye vurdere nytte-risiko ved bruk av Eliquis og valg av behandling til kreftpasienter med dyp venetrombose eller lungeemboli.8
 

 

Se preparatomtale for Eliquis for fullstendig informasjon.

 

Få flere praktiske tips som du kan bruke i møte med pasienten

Se også oversikt over alle tilgjengelige webinarer og podkaster; kurs og foredrag innen praktisk medisin.

NOAK, Non-vitamin K-avhengige Orale AntiKoagulantia; DOAK, Direktevirkende Orale Antikoagulantia

Referanser:

  1. Wolf PA, Abbot RD, Kannel WB. Atrial Fibrillation as an Independent Risk Factor for Stroke: The Framingham Study. Stroke 1991;22:983–988
  2. Hart RG, Pearce LA, Aguilar MI et al. Meta-analysis: Antithrombotic Therapy to Prevent Stroke in Patients Who Have Nonvalvular Atrial Fibrillation. Ann Intern Med 2007;146:857–867,
  3. Heeringa J, van der Kuip DA, Hofman A et al. Prevalence, incidence and lifetime risk of atrial fibrillation: the Rotterdam study. Eur Heart J 2006; 27: 949-53
  4. Norsk Elektronisk legehåndbok. Atrieflimmer og –flutter. (Lastet januar 2022).
  5. Björck S, Palaszewski B, Friberg L et al. Atrial Fibrillation, Stroke Risk, and Warfarin Therapy Revisited: A Population-Based Study. Stroke. 2013 Nov;44(11):3103-8
  6. Engdahl J1, Andersson L, Mirskaya M, Rosenqvist M Stepwise screening of atrial fibrillation in a 75-year-old population: implications for stroke prevention.Circulation. 2013 Feb 26;127(8):930-7.
  7. Friberg. Antikoagulantia till fler kan förebygga många strokefall. Läkartidningen 37/2015;112:DIMU. Lakartidningen.se publisert 2015-09-08
  8. Eliquis preparatomtale (SPC)
  9. Steffel J, Collins R, Antz M, et al. 2021 European Heart Rhythm Association Practical Guide on the Use of Non-Vitamin K Antagonist Oral Anticoagulants in Patients with Atrial Fibrillation. Europace. 2021 Apr 25:euab065.
  10. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (Vaksinasjonsboka). Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler; sist oppdatert 19.02.2021. (Lastet 26.01.2022).
  11. Norsk Elektronisk Legehåndbok. Dyp venetrombose. https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/hjertekar/tilstander-og-sykdommer/tromboembolisk-sykdom/dyp-venetrombose/ (Lastet 26.01.2022)
  12. Norsk Elektronisk Legehådbok. Lungeemboli. https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/hjertekar/tilstander-og-sykdommer/tromboembolisk-sykdom/lungeemboli/ (Lastet 26.01.2022)
  13. Mahajan A, Brunson A, White R, Wun T. The Epidemiology of Cancer-Associated Venous Thromboembolism: An Update. Semin Thromb Hemost. 2019;45(4):321-325.
  14. Agnelli G, Becattini C, Meyer G, et al. Apixaban for the Treatment of Venous Thromboembolism Associated with Cancer. N Engl J Med. 2020;382(17):1599-1607.
  15. Vandvik PO, Kristiansen A, Sandset PM et al. Retningslinjer for antitrombotisk behandling og profylakse – 2020. 6.5.1 DVT og Lungeemboli ved samtidig kreftsykdom. Norsk selskap for trombose og hemostase. v.2.0, 27.05.2020. 
     

 

PP-ELI-NOR-1887/432-NO-2200046 AD: 02.2022